Under en så vakker himmel

En kveld etter at barna hadde lagt seg, sa kona det som det var. At hun drog inn til byen for natten. Nikolas sperret opp øynene og så granskende på henne. Hun møtte blikket hans, men sa ingenting. Så dro hun. Han fikk en tekstmelding fra henne hvor hun spurte om det gikk bra. «Jeg klarer meg,» svarte han. For han hadde møtt en kvinne, og alt han ønsket var å legge hodet i fanget hennes og lukke øynene og la henne stryke seg over håret. Puste ut. Hvile. Drikke. Men hun slapp ham ikke inn. I stedet begynte han å skrive. Dette er hans dagboknotater. En historie om å få livet kastet opp i lufta, om å være underveis, og om å finne fram.